Del 6: Trønder og en merkelig engelskmann
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Møtet med ekteparet Hansen i Kjøpsvik ga egentlig ikke så mye mer informasjon enn hva som hadde stått i avisen. Det var først når kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth hadde vært ombord på fergen mellom Kjøpsvik og Drag da en av fergemannskapet kom bort til han og ønsket å fortelle hva han hadde sett den samme dagen.
-«Lensmainn?» spurte en uniformert mann på trøndersk.
-«Kriminalbetjent Saks-Holmset»
-«Jaja, polti e polti. Uansjett. E du å luska etter ubåtn?»
-«Det kan jeg ikke kommentere»
-«Men lennsmainn kom jo ned fra Hansens. D så æ.»
-«Har De noe De vil fortelle. Og kanskje herren kan fortelle hvem han er?»
-«Jau, Æ e dæksgut her ombord. Kåre Baillsta. Frå Rørvik sjø» sa dekksgutten og strakk ut hånden som Holmseth tok i mot etter at han stappet den siste biten av vaffelen i munnen.
-«Æ så ubåtn æ å. Å itj nok me d. Æ så en froskemainn også. Han kom opp itj så lang fra kaia på Drag.»
Holmseth holdt på å sprute ut kaffen han akkurat hadde tatt en slurk av.
-«Ja å så hoppa en mainn ut av en grønn bil me svart tak sjø, å lasta innj utstyre te karn før dæm dro avgåre sørover.»
-«Du, tusen takk for opplysningene.» han skulle bare ha vist hvor viktige de var.

Når fergen var ankommet Drag kjørte Holmseth av fergen å stoppet ved telefonkiosken som sto på kaia. Han fant noen kronestykker i lomma som han puttet i apparatet og slo nummeret han hadde fått opplyst til militæret inne i fjellet ved Reitan. En kort samtale med referat av hva dekksgutten hadde fortalt ble overbringt til øverstkommanderende Hvitfeldt.

I stedet for å kjøre til politistasjonen, kjørte Holmseth rett hjem til skipper Fische. På nytt åpnet han jernporten og steg opp den solide trappen av granittsteiner før han banket på eikedøren, Tjenestepiken åpnet døren og presenterte seg som Ane Rikke Noeh.
-«Jeg må få snakke med Line Fische umiddelbart.»
-«Hun er i salongen sammen med sin fru Fische. Bare bli med meg.» svarte Ane Rikke og geleidet Holmseth inn i en smakfullt innredet salong med to røde sofaer vendt mot hverandre. De store vinduene vendte ut mot hagen.
-«Frøken Fische! De må fortelle mer om dine bravader med herr Smith.» Line rakk ikke å svare før Holmseth fortsatte
-«og har De truffet Han etter at dere var på Fauske?»
-«Ja jo» svarte Line nølende.
-«Ja jo? Hva er det for et svar? Svar Kriminalbetjenten ordentlig» skjøt moren inn bryskt!
-«Vi har vært på SAS hotellet. Å så har vi kjørt litt rundt med bilen min.»
-«Bilen din? Ikke en rød MG?» spurte Holmseth.
-«Ja, det gamle vraket fikk hun i attenårsgave av meg» svarte Stina Fische.
-«Det er ikke et vrak, mamma! Jeg elsker den bilen» var Line rask med å tillegge. Holmseth så samtidig at fru Fische himlet med øynene.
-«Har herr Smith fått disponere din bil ofte. Han dro jo avgåre med den ja vi møtte hverandre sist.»
-«Ja, James er så snill.»
-«Har herr Smith fortalt hva han jobber med og hva han gjør her i Bodø?»
-«Nei ikke direkte. Han virker å være veldig opptatt av hva som skjer inne på flystasjonen. Vi har vært veldig mye å gått turer i Bodøsjøen, Langstranda og av en eller annen grunn stoppet vi ved fergeleiet ved Vågan. Da forsvant han en stund.»
-«Er det noe annet De har merket ved Ham?»
-«Jeg er ikke så sikker på om han virkelig er engelsk. Min engelsk er ikke super, men av og til så bryter han litt på engelsken sin»
-«Som en østeuropeer?»
-«Ja kanskje. Å så er han veldig opptatt av pappa fiskebåt!»
-«Takk Frøken Fische. De har gitt meg nok av opplysninger. Jeg vil nok anbefale Dem å ikke være så mye sammen med herr Smith. Men tar han kontakt så avvis Ham ikke.»

Del 7: Politijakt
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Gårsdagens oppklaringer hadde endelig gitt kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth noe å jobbe videre med. Nå var det store spørsmålet hvordan få tak i denne James Smith eller hvem han nu enn var? Var det han som bokstavelig talt hadde dukket opp i Drag? Og hvem var det da som hadde hjulpet han der?

Været i Bodø var blitt grått å trist nå på påskeaftenen. De regntunge skyene hang langt ned over Keiservarden. Selv linken var dekt av tåken. Holmseth hutret og surmulte på kontoret sitt. De har sikkert stengt på Topp 13 hele påsken også, tenkte Holmseth i det han kikket ut av vinduet. Det var litt mer trafikk på busstorget idag. I det han i det nærmeste så tomt ut av vinduet får han se en grønn bil med sort tak svinge inn utenfor hovedinngangen til SAS hotellet.
-«Gutter, møte hos meg nå!»
I løpet av sekunder var mannskapet på plass på kontoret. Nå kunne Holmseth fortsette å holde oversikt mot hotellet og snakke med de andre på stasjonen.
-«Ser dere den grønne bilen med sort tak der borte? Pedersen og Kristiansen ta sivilbilen å følg etter den bilen nå med én gang. Hold kontakt med oss på radioen.»
De begge betjentene sprang ut og ikke lenge var de borte ved hotellet og like etter kom det en melding på radioen:
-«De har lastet inn en del utstyr her men er nå klarer for å kjøre. Over.».
-«Mottatt. Følg etter dem. Over.»
-«Mottatt. Slutt.»
Holmseth snudde seg til de andre.
-«Nå må vi være smarte. Vi har bare de uniformerte bilene igjen og vi må ikke vekke oppmerksomhet.»
Det spraket til i radioen:
-«De kjører ut av byen mot Fauske. Over.»
-«Mottatt.»
Holmseth fortsatte, -«det er bare å hive seg rundt å komme oss i bilene!».

Med Pedersen og Kristiansen som guider bar turen innover Saltenfjorden. Forbi Reitan og Valnesfjord. Ved Finneid rett sør for Fauske melder plutselig Pedersen om at bilen svinger av mot Sulitjelma men like etter at de svinger inn på det gamle nedlagte stasjonsområdet. Området hadde blitt ryddet etter nedleggingen av Sulitjelmabanen knappe 5 år tidligere.
-«Det ser ut til at de kjør bort til bruene ved Finneidstrømmen. Vi kan ikke følge dem dit uten å bli sett. Over.»
-«Bare bli der dere er og vent. De må tilbake samme vei. Vi sender ned den andre patruljen etter at de har kjørt for å se hva de har gjort. Over.»
Holmseth og de andre ligger litt etter og ankommer nå Fauske, og de svinger ned til den første telefonkiosken, militæret må varsles.
-«Hvitfeldt»
-«Saks-Holmseth. Vi er nå på Fauske. De mistenkte holder nå på med noe ved Finneidstraumbrua. Jeg antar at de gjør det samme som de forsøkte på ved Nordvika.»
-«Bra, kriminalbetjent. Jeg sender mine mannskap for bistand. Hold meg underrettet.»

Etter en halvtime varslet Pedersen om at de var på veien igjen. Nå videre sørover på E6 mot Rognan og Saltdal.
-«Kjør til Fauske jernbanestasjon. Vi må få stoppet togtrafikken.» utrykte Holmseth.

Med togtrafikken stoppet mellom Rognan og Fauske kjørte følget videre mot Saltdal. Holmseth tok tak i mikrofonen i politibilen:
-«Pedersen, situasjonsrapport. Over.»
-«Vi er midt oppe på Saltfjellet. De kjører på bra her. Over.»
-«Mottatt»

-«Holmseth» det var den andre patruljen som kalte opp.
-«Svarer»
-«Forsvaret er her nå å desarmerer en sprengladning på jernbanebrua»
Se der ja, var det ikke det jeg tenkte, mumlet Holmseth. Men hvor skal dem nå?

Etter en time kommer neste melding:
-«Holmseth» hørtes det i politiradioen.
-«Svarer»
-«Vi har nå passert Krokstrand. Fortsatt kjører de»
-«Mottatt. Slutt»
Vi kan jo ikke følge etter de hele dagen. Nå får folket i Mo i Rana ta over, tenkte Holmseth.
-«Holmseth», kom denne gangen kjapt fra Pedersen,
vi er nå ved jernbanebrua. De har gjort en U-sving her og stoppet rett ved.»
-«Bra. Skygg dem der. Vi er på vei»
Holmseth slår nå på blålysene på politibilen. Varsle Mo i Rana får vente. Vi er uansett nærmest nå. Konkluderte kriminalbetjenten.

I det Holmseth ser Raudfjellfossen bru klarer han og se to skikkelser som klatrer i fagverkskonstruksjonen.
-«De har ikke så mange veier å stikke av nå» utrykte Holmseth i bilen.
Sabotørene ble tatt på fersk gjerning.

Seint på påskeaftens kveld ringer det i Holmseths gang igjen. Det er generalløytnant Hvitfeldt.
-«Fantastisk arbeide, Kriminalbetjent. De har avverget to sabotasje aksjoner idag. To mann er bak lås og slå. De kommunistene var garantert ute etter å ta toget som er meldt i morgen. Det er viktig for oss.»
-«Jaha?» svarte Holmseth nysgjerrig.
-«Ja vi får nye forsyninger i morgen, og det er ikke akkurat blyanter ombord om jeg sier så.»
-«Nei, jeg forstår.» lo Holmseth.
-«Jeg kan også melde om at et Orion fly fra Andøya akkurat nå følger en Sovjetisk ubåt i Vestfjorden. Vi antar at den er på vei mot Tysfjord for å plukke opp en mann.»
-«Men han er vel her i Bodø?»
-«Riktig, Holmseth. Vår etterretning har funnet ut at herr Smith egentlig heter Igor Smirnov. En velkjent agent i Vest-Europa.»
-«Men hva med makkeren hans?»
-«Kjell Kristian Minell har vært i vårt søkelys i årevis. Han har hatt kontakt med Sovjet jevnlig uten at vi har kunnet ta han for noe. Før nå. De skal ha en stor takk, Holmseth.»

Om bare folk kunne ha holdt på med fyll og slagsmål isteden, tenkte Holmseth, der han satte seg i godstolen. Vakta for denne påsken var over. Nå kunne han unne seg noen dager fri.
På platespilleren lå den nyeste platen til Smokie og snurret.
Stein Saks-Holmseth skjenkte opp en stor akevitt. På fjernsynet var det Lørdags Lag med Odd Gryte.
-«Ja, det var litt av en påskeuke» sa Holmseth til seg selv.

SMJK «Jobbelørdag» nummer to ble avviklet på strålende vis lørdag 26.3. 7 fremoverlente herrer jobbet effektivt med nyanlegg og vedlikehold. Midtveis vanket det pizza, og med høvelige mellomrom inntraff velforjente kaffepauser med innlagte gode samtaler og skjemt. Loddtrekning av Fredi ble det også. Av de fire som meldte interesse for kjørekontrollen, trakk Ståle det lengste strået. Takk til Jørgen som donerte denne til inntekt for klubben.

Formannen har klargjort en vognvekt som kommer på plass på Bodø stasjon. Her rives sviller. Vårt anlegg er i stødig forbedring.

Vi lager en plan for vedlikehold, utbedring og forskjønnelse av hele anlegget. Arbeidsplanen, som er et dynamisk dokument som alle kan lese og skrive i, finner du på medlemssidene på hjemmesiden. Det ligger også lett tilgjengelig på skrivebordet på PCen i klubben. De klubbmedlemmer som ønsker lenken tilsendt, gir Ståle et pip. Det gjelder også om du trenger hjelp med innlogging på medlemssidene. Signe arbeidet for oss alle! Dette blir fint. Nystriglet skal anlegget været når Midnattsoltreffet starter i juni!

Salten modelljernbane klubb inviterer for andre gang til FREMO-treff i midnattsolens rike. Vi rigger vi til MJ leik og trivsel i Bankgata flerbrukshall. Sjekk innom FREMO fanen for mer informasjon.

Nå strør vi sand under hjulene på SMJK loket! Vi drar i gang med aktivitet som normalt, og temakvelder og klubbkvelder går i henhold til revidert ruteplan. FREMO treff er ikke lenger en ønskedrøm, men kan fort bli en realitet. Stay tuned, farten øker!

Vi har vært nøkterne med gjenåpning av klubben men nå har styret bestemt seg for å ta nye tak. Vi åpner nå klubben for normal aktivitet igjen. Nå er det fullt fokus fremover for å kunne gjennomføre sommerens Fremotreff.

Velkommen tilbake til alle gamle og nye medlemmer på mandager og onsdager fra kl 18 og utover kvelden!

16. februar vil vi ha kickoff for Fremotreffet. Da er det viktig at alle som kan være med å arrangere treffet blir med.

Sven har gjort en oppfriskning av anleggets moduloversikt. Sjekk her hva han har brukt helligdagene til:

Oppdatert moduloversikt

Støtt skapende virksomhet på våre klubbkvelder!