Stasjonsmester Braathen tok i mot kriminaletterforsker Saks-Holmseth og konstabel Bangelsen i venterommet. På vei inn til hans kontor gikk følget forbi reisegodsen der en mann med en stor koffert sto å ventet. Mannen virket utålmodig og stirret på sitt armbåndsur flere ganger på den korte tiden følget kunne se han. Den eldre damen foran han i køen hadde ikke den minste hastverk og det hadde ikke mannen på andre siden av skranken heller. Holmseth tenkte at den NSB ansatte mannen må være i slekt med bilsakskyndig Rask. Kanskje var det hans sønn siden han var så treg.

Inne på Braathens kontor satt det to posttjenestemenn. Når døren til kontoret til Stasjonsmester Braathen var lukket ble mennene presentert. Postmennene Horn og Due kunne fortelle at togranet var meget besynderlig. Midt oppe på Saltfjellet hadde gjerningsmennene tatt seg inn i postvogna der Horn og Due satt å sorterte brev fra postsekkene de hadde tatt ombord i Mo i Rana. Postmennene ble bakbundet ved sine plasser før de metodisk hadde gått igjennom pakkene i vogna helt til de hadde funnet en spesiell. Denne tok de med seg og gikk tilbake inn i toget. Hvor mennene hadde gått av ante de ikke. 

Bangelsen var frempå og spurte Due om han viste hva det kunne ha vært i den pakken eller til hvor den skulle. 

Horn skøt in at han mente at han så et merke i norske farger på pakken. 

Politietterforskeren spurte om signalementet til mennene. Hva for klær de hadde på seg og om de hadde lagt merke til andre spesielle ting. 

Due snudde seg mot Horn å sa «jeg mener at han ene snakket litt gebrokkent. Nesten som om han brøt litt på tysk». 

Vi har kommet til den femte utgaven av Claes sin påskekrim. Håper dere vil følge med i år også!

Det var sol innimellom snøbygene denne palmesøndagen og et tynt melislag med snø lå på gressplenene. Kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth hadde ikke noe særlig matlyst etter en tur på Monty kvelden før. Selv om han hadde vakt så hadde det blitt kanskje noen flere Nordlandspils en han burde kvelden før. Det hadde vært flere kollegaer på stasjonen som maste på at Holmseth burde være igjen. Det overrasket han en smule. Han virker ikke spesielt godt likt på stasjonen ellers. Noe lå det vel i at man sier at alkohol gjør blind. Dessverre hadde ikke damene kommet langt nok ned i glasset slik at de hadde hatt lyst å bli med han hjem. At damene ikke ble med han hjem, var han ikke spesielt overrasket over.

Omsider ble i hvert fall kaffen ferdig i perkulatoren. Han syntes at den var treg idag. Under tiden satt han som vanlig med avisa. 

Nordlandsposten kunne melde om at det hadde vært ran hos en gullsmed. Verdier for over hundre tusen kroner hadde blitt stjålet hos Brødrene Johansen A/S i Stamsund et par kvelder før. Dette hadde de fått varsling om på stasjonen så klart og de hadde holdt et øye på hvem som kom med fergene fra Lofoten. Det var jo som å lete etter ei nål i ei høystakk, for noe signalement hadde det ikke fått fra Lensmann Klepstad på Leknes. 

Det sto også i avisa om noe som kollegaene hadde hatt det veldig morsomt med kvelden før. I noen uker hadde en vestlending gått dør til dør i Bodø som utga seg for å kunne helbrede folk med reumatiske sykdommer. Ved håndspåleggelse eller ved å la seg rulle inn i eksotiske helbredende skinn kunne plagene fjernes. Ei kvinne hadde henvendt seg til Saks-Holmseth å antydet at mannen at hun måtte ta av seg undertøyet og legge seg på skinnet. Da hun, på nordnorsk vis, brast ut i latter hadde mannen raskt forduftet med skinn og det hele. Kriminaletterforskeren ristet bare på hodet da han leste om dette. 

I det han tok den siste slurken med kaffe ringte telefonen. Det var Ane Bangelsen som satt og hadde vakt på stasjonen. Hun var nettopp uteksaminert og var sylfersk som politikonstabel. Ukjent på stasjonen var hun derimot ikke. Hun hadde i flere år jobbet som sekretær men nå hadde hun endelig fått uniformen på plass. Siden hun var så kjent på stasjonen fra før hadde hun fått ekstravakt denne påsken. 

Rognanmafian! Klubbens svar på Snekkersvekara. Gutta i sort har full kontroll på trafikkspillets travleste punkt, Rognan, under en flott kjørelørdag på Langstranda.
Hvem kåler det til og sporer av?
Itte’n Sven!
Itte’n Claes!
Og itte resten ta kara!
Ni medlemmer fikk bemannet tog og stasjoner, og kjørte alle 26 oppdrag på fire fine lørdags timer.
Dette gjør vi gjerne igjen. Og det gjør vi 16. Mars!
Du herlige MJ tid!

Da var årsmøtet for 2024 unnagjort i fordragelighet og enighet.
56,25 % av de ordinære medlemmene var representert.
Når man oppsummerer året som har gått, har en driftig gjeng sannelig utrettet mye flott i 23, og vi tør gjette på at 24 fortsetter i samme stil. Vi gleder oss til FREMO treff og all annen praktfull MJ aktivitet som kommer utover i Saltens beste Modelljernbaneklubb!

Velkommen til åpent hus hos Salten modelljernbane klubb i Seabirdbygget på Langstranda! 

Lyst til å kjøre tog? 

Kom innom lørdag 2. desember mellom 11 og 15 for å se og prøve vårt anlegg.  
I klubblokalet har vi en lang bane på rundt 40 meter med mange fine elementer fra Nordlandsbanen. Her kan du prøve å kjøre persontog og godstog, eller rett og slett bare studere alle de fantastiske detaljene på anlegget.  

 Bodø brikkebyggelag kommer også, og setter opp en flott modelljernbane i Lego! 

 2. desember er den internasjonale Modelljernbanens dag, og vi velger å markere dagen med å ønske små og store velkomne til å se hva vi gjør i klubben. 

 Vi har også en enkel liten rundbane alle kan prøve, og hva med en tur i togsimulator? Vi har simulatorspill på PC, med “ekte” tog styrekonsoll. 

 Velkommen til alle små og store som syns modelljernbane, tog, leik og modellbygging er gøy! 

 Enkel servering. 

 Velkommen! 

Arbeidet med instandsetting av klubbens serviceavdeling går fram i friskt tempo.

En flittig og fokusert arbeids gjeng har også snart klargjort Bodø stasjon for test, før vi bygger om anlegget i oktober.

Dagens gode agurknyheter: Vi har forlenget kontrakten på leie av lokalet i Seabirdbygget til 2028! 5 nye år med MJ glede ligger foran oss. Ikke nok med det, vi får også disponere deler av et ledig lokale, mot at vi forstår opprydding og klargjøring. Her kan vi lagre utstyr og moduler, og anrette arbeidsstasjoner og annet fint etterhvert.
Det gledes!🚂🤩

Del 8: Dramatikk på det gamle meieriet.
(En Påskefortelling av Claes Lislerud)

Britt Renslid var ikke å finne. Stein Saks-Holmseth og Ane Bangelsen spurte rundt blant folk på Moteng om når de hadde sett Britt sist. Når Ane og Stein banket på døren til bussjåfør Hilmar Rute fikk de et svar. Han hadde kjørt henne mot byen men at hun plutselig hadde hoppet av ved stoppestedet ikke langt unna gamle Moteng Meieri. Det gamle meieriet hadde stått tomt noen år. Virksomheten hadde blitt lagt ned i 1973 da Bodin meieri i Bodø tok over. Holmseth bestemte at de måtte ta turen dit for å se om de kunne finne noen spor etter Britt Renslid der. Vel fremme ser Stein en hvit Simca parkert ved det gamle meieriet.

-«Den bilen så jeg oppe ved stallen til Disponent Gullriksen her om dagen».

-«Var det hans eller var det Stina Gryn sin?» spurte Ane.

-«Nei, Stina har ikke bil. Hun er jo bare 17.»

I det de snakket om dette åpnet seg en port og to skikkelser kommer til syne. Først Britt Renslid og like bak en mann med pistol. Det var tydelig at han brukte Britt som skjold og at hun var tatt til gissel av mannen.

-«Ikke kom nærmere» skrek mannen

-«Bli her i bilen» sa Holmseth til frøken Bangelsen.

Mannen sto litt i skjul for at Holmseth kunne se hvem han var, men stemmen hadde han hørt før. Det var tydelig for Holmseth at dette måtte være disponenten, og at bilen måtte være hans. Men hvorfor hadde han tatt den eldre damen til gissel?

-«Hva er det du styrer med, Disponent Gullriksen» ropte kriminaletterforskeren.

-«Jeg gjør det som er det eneste rette»

-«Det er vel ikke rett det du gjør nå?»

-«Jo hun her skal lide samme skjebne som Benn!»

-«Og hvorfor det om jeg tør spørre?»

-«Fordi Benn og hun her har hatt et forhold.»

-«Å du er også forelsket i Britt, eller?»

I det dette spørsmålet blir stilt over gårdsplassen, ser plutselig Holmseth at porten sakte og lydløst går opp. I et raskt basketak klarer Ane Bangelsen å overta pistolen fra Gullriksen og i tillegg skyve han over kanten på rampen. Holmseth springer frem og overmanner disponenten. Ikke et skudd har blitt avfyrt og Britt Renslid virker temmelig upåvirket ut.

Stein Saks-Holmseth var ikke spesielt blid. Ikke fordi Gullriksen hadde truet dem, men for at Ane Bangelsen hadde gjort det hun hadde. At en sekretær hadde gjort politiarbeidet på denne måten og i tillegg satt seg selv i fare. Nei det var ikke bra. Og frøken Bangelsen fikk høre det.

Under avhørene av disponent Gullriksen kom det frem at Britt Renslid hadde hatt et mangeårig forhold til han. Bonden Gard Eng hadde kommet over at Britt og Benn Fjuul også hadde et forhold. Bak sjalusiens mørke gardin hadde Gullriksen dyttet Benn over ende og han hadde slått i bakhodet i en stein. Ved hjelp av bonden Eng hadde dem prøvd å få det til å se ut som en ulykke i smøregrava.

«Disse påskehendelsene tar knekken på meg» tenkte Stein Saks-Holmseth i det han skrev søknad til politimesteren om fritak for påskevakt neste år. Ane Bangelsen derimot. Hun måtte han prøve å få til å bli oppgradert til hans assistent.

Del 7: Ane Bangelsen har bange anelser.
(En Påskefortelling av Claes Lislerud)

Det var noe som ikke stemte. Kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth følte det på seg. Noe var i gjære. Han hadde ingen mistenkt bortsett fra at bonden Gard Eng virket svært unnvikende. Og ikke hadde han noe motiv, viste hvordan bensinstasjonseieren hadde blitt myrdet eller hvor det hadde skjedd. Han hadde en sterk følelse at Moteng var arnestedet for det hele saken, men han hadde ikke noen bevis. Hvordan i all verden skulle han kunne løse denne saken? Han måtte ha et form for gjennombrudd.

Alle disse tankene for rundt i hodet hans, da Ane Bangelsen kom inn. Hun måtte få snakke med kriminaletterforskeren. Hun følte også at det var noe på gang. Saks-Holmseth var såpass i villrede at han gjerne kunne tenke seg å høre på hva frøken Bangelsen hadde å si.

⁃ «Ja, frøken Bangelsen?»

⁃ «Ikke for å legge meg i, men jeg har tenkt på denne saken de siste dagene.»

⁃ «Det er helt i orden. Bare fortell hva du har i tankene. Det kan være klokt med noen nye tanker og ideer i denne saken.»

⁃ «Jo, hva har vi å gå på? Har Stina Gryn gjort en dårlig jobb å at Benn Fjuul hadde noe på henne? Eller hadde Stina Gryn noe på Benn Fjuul? Hva med hun renholderen?»

⁃ «Britt Renslid?»

⁃ «Ja hun ja. Har hun noe i gjære med han bonden fra Moteng? Eller er det et sjalusidrama vi er vitner til?»

⁃ «Jeg har vært i de samme tankene» svarte Stein og fortsatte:

⁃ «Det er noe muffens med hun Britt Renslid. Hun virket helt uberørt da jeg var å besøkte henne første gangen»

⁃ «Har hun noe ugjort med Benn da?»

⁃ «Det er det jeg ikke har funnet ut, men så er det Disponent Gullriksen da.»

⁃ «Hvem er kona til Gullriksen?» spurte Ane.

⁃ «Det vet jeg ikke, men noen må jo være moren til Stina Gryn og Arve Sølve.»

⁃ «Hvorfor heter Stina Gryn til etternavn når guttene heter Gullriksen?»

⁃ «Hun sa selv at det kom fra moren»

⁃ «Gryn…» Ane fordypet seg i navnet og lot navnet henge i luften.

⁃ «Kjenner vi til noen som heter Gryn?» fortsatte hun.

⁃ «Nei, det har jeg ikke fått sett noe på.»

Samtalen ble så avbrutt av telefonen som kimte.

Det var patologen ved Sentralsykehuset. Obduksjonsrapporten var klar. Benn Fjuul hadde blitt slått med en stump gjenstand i hodet. Han hadde et merke i pannen som kunne ligne på bunnen av en bøtte.

-«En bøtte?» avsluttet Holmseth samtalen med patologen.

-«Jeg må tilbake til Moteng» sa etterforskeren til frøken Bangelsen, og fortsatte

-«Nettet snører seg plutselig rundt Britt Renslid.»

-«Ja det kan se sånn ut»

-«Jeg trur du skal bli med ut dit, Ane»

Hun ble temmelig beæret av etterforskerens tilbud og takket spent ja.

Vel fremme ved Moteng Handel så dem at Britts blå folkevogn sto parkert foran bygningen, men ingen kom å tok i mot dem i døren. Det var mørkt å stille i leiligheten over butikken.

Del 6: Når dessertmagen skriker og nye opplysninger kommer fra krimtekniker Høystakk.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Hvorfor i all verden stakk bonden Gard Eng av når han oppdaget kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth? Hvorfor virket det som han bokstavelig talt hadde satt mange spor etter seg på bensinstasjon i løpet av helgen da bensinstasjonseieren Benn Fjuul hadde forsvunnet? Holmseth hadde mange nye tanker i hodet når han på ny kjørte til Moteng. I det han stoppet ved gården til Eng fant han det best å bare observere. Kikkerten han hadde i bilen ble funnet frem. Det var ingen gårdbruker å se. Traktoren var også borte. Det var mange år siden gården hadde blitt malt og den bar mye preg av det. Holmseth kunne se at det var noen griser ved fjøsen, men ellers så det ut til at det var lite med dyr på gården. En gammel folkevognbuss sto parkert ved boligen, men å få den ut på veien ville nok blitt særdeles vanskelig, med tanke på hvor dårlig stand veien til gården var. Traktorvei var nok et mye bedre betegnelse på veien. Noen steder var det over 20 cm dype spor etter den tunge traktoren.

Nei her var det ikke mye mer å hente. Det var bedre å finne ut om Njål Høystakk hadde funnet ut noe mer. På turen tilbake mot storbyen svippet han innom Moteng Handel. Han ble så fysen på Krem Banan sjokolade.

Njål Høystakk kunne fortelle at Benn Fjuul ikke hadde blitt drept på bensinstasjonen. Han må ha blir lagt i smøregrava.

-«Kan du si noe om dødstidspunktet, Njål?»

-«Ja han døde en gang seint på lørdagsettermiddag. Da vi fant han hadde han vært død i ca 35 timer.»

-«Men hvis han er blitt lagt i smøregrava død. Da må han jo ha lagt der på søndagen, mens stasjonen var åpen?»

-«Nei det trur jeg ikke. Han kan ikke ha blitt lagt der når Pedersens bil sto der inne.»

-«Hvordan kan du være så sikker på det?»

-«Det er blodspor på kanten til smøregrava midt under der bilen må ha stått. Han må ha blitt dratt over garasjegulvet når det ikke sto en bil i garasjen.»