Kategori: Innlegg

Temakveld i klubben i dag. Claes redegjør for teknikker for selvbygging av bygårder til fasadestrekning på backdroppen på Feladalen. Lademoen i Trondheim er forbilde for prosjektet, og her har man gått i dybden med research for å få strekningen autentisk. Dette blir gøy!

Kjørelørdag er fullført på triveligste måte. Et tjuetalls tog er kjørt fra a til b og tilbake. På beste vis avbrutt av lune vafler, skuffkake, varm kaffe og kald brus.

8-9 medlemmer totalt, men et par tre lokførere til hadde gjort seg. Noe å tenke på til neste gang..

Uten mat og drikke, duger FREMOisten ikke!

Som arrangør av et FREMO-treff har man et ansvar for å tilrettelegge for stabilt blodsukker, god stemning og tilstrekkelig tilgang på flytende og faste kalorier gjennom et langt arrangement.
De fleste arrangører av  treff har en ryddig og grei påmeldingsrutine for å melde interesse for tørre og ikke fullt så tørre måltider.

Ingen skal gå sultne rundt, så det finnes alltid en løsning.

Kulturelle forskjeller er spennende.

Da Salten var i Tyskland sist høst, fikk vi på togturen til Magdeburg et ufrivillig stopp, og måtte vente to timer på neste tog. Dette ga oss mulighet til å prøve litt lokal matkultur, og alle ga tommel opp for retten Flammküchen. Tynn lefse med fyll etter ønske, og ikke helt ulikt pizza i prinsippet. Det hører med til historien at vi måtte haste om bord med halvspist lunsj, men det var det verdt.

Vel fremme i Magdeburg fikk vi oppleve fin servering i kafeen. Tyske pølser med passende kjølt drikke var alltid tilgjengelig.

Norske FREMO-treff er staute og tradisjonsrike i strukturen. Også i matveien. Ved Midnattssoltreffet har vi til lunsj i alle år kjørt sikringskost av typen alle vanlige norske pålegg, kokt egg, brød juice kaffe og te.

Meen, det er enkelte innslag på lunsjbordet vi ikke tør ta av menyen. Av en eller annen grunn MÅ det være fiskepudding tilgjengelig. Sånn er det bare.

Sjokoladepålegg likeså. Kanskje er det en FREMOist som aldri får dette hjemme, eller som bare spiser dette på skiva, men slik er det. Salten var etter sigende helt på grensen med nøttepålegg i år. Det SKAL visstnok være Sjokade..

Varmmat har vært gryterett og pizza hver sin dag fredag og lørdag for de som ønsket det.

I anledning at Bodø er Europeisk kulturhovedstad i år, kom også tanken inn på om vi kunne tilby våre gjester lokal tradisjonsmat. Valget falt på Salten spesialiteten Møsbrømlefse!

Vi allierte oss tidlig med eksperter på området. Dette er ikke å kokkelere for ufaglært arbeidskraft.

Klippet fra siden Visit Bodø: Møsbrømlefse er ekte lokal Salten-kost, og består av lefse og søvel eller møsbrøm som vi kaller det. Møsbrøm er en saus laget av smeltet brunost og melk, som smøres utover lefsa. Over møsbrømmen har man gjerne smør og rømme, før man bretter lefsen sammen og nyter et ekte Salten-måltid.

Som annonsert, så gjort, og lørdag var kantineavdeligen forsterket med tre kunnskapsrike og dyktige damer som kan sin lefsetakke og spø. (pinnen som vender lefsa)

Møsbrømlefse er tung sikringskost som sikrer grunnlaget for lange kjøresejoner.

Det sies at enten så elsker man det, eller så tvert imot.  På tilbakemeldingene, smattingen og smil med prim i munnviken, kan vi ikke mene annet enn at dette var vellykket.

Våre tyske, ungarske og danske venner hoppet lett over kulturterskelen, og ga tommel opp for serveringen!

Vel bekomme!

Her er en smakebit og stemningsrapport for hvor trivelig vi har det når det kjøres tog etter ruteplan på vårt anlegg i Sebirdbygget på Langstranda!

God fornøyelse!

 Den vesttyske bilen ble raskt funnet av en av patruljene i byen. Det var som ventet to personer i den, men at det var en kvinne og en mann var overraskende. Hadde ikke postmennene Due og Horn sagt at det var to menn? 

Nede på politistasjonen i Tollbugata ble de to plassert i hvert sitt avhørsrom. 

Stein Saks-Holmseth tok forhøret med mannen og Ane Bangelsen naturlig nok kvinnen. 

I hvert sitt rom gikk de begge i gang med å få ut personalia.

Patruljen hadde funnet passene i bilen og de ble nå sjekket mot hva de to sa de het. 

Begge fortalte hvem de var og at de var på ferie her i Salten. At de hadde vært i Saltstraumen å fisket og at de hadde vært å sett på tørrfiskakvariet på Nordlandsmuseet. 

Kvinnen sa hun het Sandra Schmidt. Var 35 år gammel, mørkeblondt med brune øyne. Fra Düsseldorf og snakket ganske bra norsk, siden hun hadde studert i et år på Røde Kors Sykepleierskole i Drammen. 

Mannen het Wolfgang Kleinkneckt og kom fra Ulm. Han var 38 år og begynte allerede så smått å få grå hår og vikene i pannen var straks i ferd med å møtes.  

Etter veldig kort tid ble begge avhør avbrutt. Når Holmseth og Bangelsen kom ut får de se patruljen bære inn en eske på kontoret. 

«Vi fant den blant bagasjen i bilen»

Esken var tydelig merket NAI i norske farger. «Jeg trur vi har beslaglagt ransutbyttet fra toget, Ane» konstaterte Stein. 

Begge to gikk inn på avhørsrommene og stilte samme spørsmål:

«Hvor var dere på Palmesøndagen?»

Hun var nok nærmere 190 høy i strømpelesten og hadde naturlig nok svært lange røde negler; Selveste Belinda i hennes egne neglesalong. Så høy var hun, at hun hadde fått montert arbeidsbordet akkurat mellom den gamle og nye delen av salongen. Her var det et trappetrinn slik at Belinda kunne sitte litt lavere for å få en naturlig arbeidsstilling når litt lavere damer fikk sine negler stelt. Belinda hadde også en liten detaljhandel i salongen slik at menn med spesielle interesser kunne bli fornøyde. 

Her satt Ane Bangelsen og fikk sine negler stelt. Selv ei politi kunne jo se presentabel ut, hadde hun bestemt seg for. Belinda snakket i vei som vanlig med sin spesielle dialekt. Plutselig ser Ane at det passerte en svært velstelt rød bil utenfor salongen. Bilmodellen var ukjent for Ane men hun fikk med seg at den hadde ikke hadde norske skilt. 

Etter nærmere en time var endelig Belinda ferdig og frøken Bangelsen kunne betale for behandlingen. Hun regnet med at Saks-Holmseth eller noen av de andre sjefene på stasjonen kom til å si noe om at hun hadde vært borte så lenge. I det hun skulle gå til sin bil oppdaget hun den røde bilen igjen. Parkert ved siden av veien like ved den nye undergangen ved Utslagsnes holdeplass. Og rett ved siden av var det et reklameskilt med en logo i rødt, hvitt og blått. Hadde ikke postmannen Horn nevnt noe om en logo i norske farger.

Kanskje var timen ikke bortkastet likevel?

Etterforskningen gikk bra i postvogna. Man lette etter spor etter gjerningsmennene og hvilken pakke de faktisk hadde tatt. Ane Bangelsen var med på notene og klarte å finne et avrevet ispapir med teksten Mr.Yankee. Når postmennene Horn og Due ble spurt om de hadde spist is i vognen ble Bangelsen umiddelbart avvist med at «i postvesenet spiser eller drikker man aldri ved post! Nei, dette måtte komme fra en av gjerningsmennene.»

Ispapiret ble møysommelig pakket i en bevispose. 

Stein Saks-Holmseth hadde dratt tilbake til kontoret i Tollbugata. Han satt å gjorde papirarbeid når telefonen ringte. I andre enden av røret var det ei klar damestemme. Ganske ung, men i tillegg var det noe kjent med stemmen. Damen presenterte seg omsider som Tone Døv etter å ha forsikret seg at det var Holmseth hun snakket med. Det navnet hørtes kjent ut, tenkte etterforskeren. Tone Døv fortalte at hun ikke hadde mottatt blokkfløyten hun hadde bestilt i instrumentbutikken til J. Tømmerbakk. 

«Nei, alvorlig talt, Fru Døv. Dette har da ikke politiet noe med å gjøre!» svarte Holmseth bryskt. 

«Nå er det ei fløyte jeg har betalt 35000 kroner for da» svarte Tone. 

«Sa du trettifem… tusen!» 

«Ja, det er en Mollehauer blokkfløyte»

Rognanmafian! Klubbens svar på Snekkersvekara. Gutta i sort har full kontroll på trafikkspillets travleste punkt, Rognan, under en flott kjørelørdag på Langstranda.
Hvem kåler det til og sporer av?
Itte’n Sven!
Itte’n Claes!
Og itte resten ta kara!
Ni medlemmer fikk bemannet tog og stasjoner, og kjørte alle 26 oppdrag på fire fine lørdags timer.
Dette gjør vi gjerne igjen. Og det gjør vi 16. Mars!
Du herlige MJ tid!

Da var årsmøtet for 2024 unnagjort i fordragelighet og enighet.
56,25 % av de ordinære medlemmene var representert.
Når man oppsummerer året som har gått, har en driftig gjeng sannelig utrettet mye flott i 23, og vi tør gjette på at 24 fortsetter i samme stil. Vi gleder oss til FREMO treff og all annen praktfull MJ aktivitet som kommer utover i Saltens beste Modelljernbaneklubb!

Velkommen til åpent hus hos Salten modelljernbane klubb i Seabirdbygget på Langstranda! 

Lyst til å kjøre tog? 

Kom innom lørdag 2. desember mellom 11 og 15 for å se og prøve vårt anlegg.  
I klubblokalet har vi en lang bane på rundt 40 meter med mange fine elementer fra Nordlandsbanen. Her kan du prøve å kjøre persontog og godstog, eller rett og slett bare studere alle de fantastiske detaljene på anlegget.  

 Bodø brikkebyggelag kommer også, og setter opp en flott modelljernbane i Lego! 

 2. desember er den internasjonale Modelljernbanens dag, og vi velger å markere dagen med å ønske små og store velkomne til å se hva vi gjør i klubben. 

 Vi har også en enkel liten rundbane alle kan prøve, og hva med en tur i togsimulator? Vi har simulatorspill på PC, med “ekte” tog styrekonsoll. 

 Velkommen til alle små og store som syns modelljernbane, tog, leik og modellbygging er gøy! 

 Enkel servering. 

 Velkommen!