Del 7: Ane Bangelsen har bange anelser.
(En Påskefortelling av Claes Lislerud)
Det var noe som ikke stemte. Kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth følte det på seg. Noe var i gjære. Han hadde ingen mistenkt bortsett fra at bonden Gard Eng virket svært unnvikende. Og ikke hadde han noe motiv, viste hvordan bensinstasjonseieren hadde blitt myrdet eller hvor det hadde skjedd. Han hadde en sterk følelse at Moteng var arnestedet for det hele saken, men han hadde ikke noen bevis. Hvordan i all verden skulle han kunne løse denne saken? Han måtte ha et form for gjennombrudd.
Alle disse tankene for rundt i hodet hans, da Ane Bangelsen kom inn. Hun måtte få snakke med kriminaletterforskeren. Hun følte også at det var noe på gang. Saks-Holmseth var såpass i villrede at han gjerne kunne tenke seg å høre på hva frøken Bangelsen hadde å si.
⁃ «Ja, frøken Bangelsen?»
⁃ «Ikke for å legge meg i, men jeg har tenkt på denne saken de siste dagene.»
⁃ «Det er helt i orden. Bare fortell hva du har i tankene. Det kan være klokt med noen nye tanker og ideer i denne saken.»
⁃ «Jo, hva har vi å gå på? Har Stina Gryn gjort en dårlig jobb å at Benn Fjuul hadde noe på henne? Eller hadde Stina Gryn noe på Benn Fjuul? Hva med hun renholderen?»
⁃ «Britt Renslid?»
⁃ «Ja hun ja. Har hun noe i gjære med han bonden fra Moteng? Eller er det et sjalusidrama vi er vitner til?»
⁃ «Jeg har vært i de samme tankene» svarte Stein og fortsatte:
⁃ «Det er noe muffens med hun Britt Renslid. Hun virket helt uberørt da jeg var å besøkte henne første gangen»
⁃ «Har hun noe ugjort med Benn da?»
⁃ «Det er det jeg ikke har funnet ut, men så er det Disponent Gullriksen da.»
⁃ «Hvem er kona til Gullriksen?» spurte Ane.
⁃ «Det vet jeg ikke, men noen må jo være moren til Stina Gryn og Arve Sølve.»
⁃ «Hvorfor heter Stina Gryn til etternavn når guttene heter Gullriksen?»
⁃ «Hun sa selv at det kom fra moren»
⁃ «Gryn…» Ane fordypet seg i navnet og lot navnet henge i luften.
⁃ «Kjenner vi til noen som heter Gryn?» fortsatte hun.
⁃ «Nei, det har jeg ikke fått sett noe på.»
Samtalen ble så avbrutt av telefonen som kimte.
Det var patologen ved Sentralsykehuset. Obduksjonsrapporten var klar. Benn Fjuul hadde blitt slått med en stump gjenstand i hodet. Han hadde et merke i pannen som kunne ligne på bunnen av en bøtte.
-«En bøtte?» avsluttet Holmseth samtalen med patologen.
-«Jeg må tilbake til Moteng» sa etterforskeren til frøken Bangelsen, og fortsatte
-«Nettet snører seg plutselig rundt Britt Renslid.»
-«Ja det kan se sånn ut»
-«Jeg trur du skal bli med ut dit, Ane»
Hun ble temmelig beæret av etterforskerens tilbud og takket spent ja.
Vel fremme ved Moteng Handel så dem at Britts blå folkevogn sto parkert foran bygningen, men ingen kom å tok i mot dem i døren. Det var mørkt å stille i leiligheten over butikken.
