Del 5: Enten så misser man bussen eller så havner man i søla.
(En Påskefortelling av Claes Lislerud)
Ved Moteng startet veien mot stedet Ersrud. Det var i dette veikrysset man hadde lagt bygget Moteng handel. På motsatt side for landhandelen på Moteng lå bussgarasjen til Hilmar Rute.
Herfra drev Hilmar lokalruten inn til Bodø med sin gamle Scania-Vabis fra 1949. Bussen hadde tidligere blitt brukt som Nord-Norge Bussen, ruten mellom Lønsdal og Narvik, men hadde nå blitt nedgradert til bygdebuss. Hilmar var opprinnelig fra Drammendistriktet. Der hadde han en bror som også kjørte en lokalrute. Hilmar hadde funnet seg sin kone i 1957 under en busstur til Lofoten som han hadde vær ansvarlig for. Kona var fra Moteng og urokkelig til å få flyttet derfra.
Litt lenger opp på denne veien mot Ersrud lå gården Eng.
Når etterforskeren svingte inn på gården, forsto han hva de andre vitnene hadde sagt. Her var det et gjørmehav. Veien inn til gården var så ille at Stein måtte parkere ute på hovedveien å gå inn til gården. Nå viste det seg at det slett ikke var spesielt smart å dra ut med lavsko på landet. Han klarte å hoppe på gresstustene der det var som verst. Dette så naturligvis bonden og han fant da ut at det bare var å kjøre fra gården med traktoren.
Stein Saks-Holmseth var i ferd med å rope «stans» men innså at det hadde vært forgjeves. Isteden vendte han tilbake til bilen. På turen tilbake tråkket han selvfølgelig feil slik at han sklei, mistet balansen og havnet i en sølepytt.
Slukøret måtte han vende tilbake til politistasjonen med uforrettet sak, skitten og våt.
