SMJKs påskekrim 2022

Del 7: Politijakt
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Gårsdagens oppklaringer hadde endelig gitt kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth noe å jobbe videre med. Nå var det store spørsmålet hvordan få tak i denne James Smith eller hvem han nu enn var? Var det han som bokstavelig talt hadde dukket opp i Drag? Og hvem var det da som hadde hjulpet han der?

Været i Bodø var blitt grått å trist nå på påskeaftenen. De regntunge skyene hang langt ned over Keiservarden. Selv linken var dekt av tåken. Holmseth hutret og surmulte på kontoret sitt. De har sikkert stengt på Topp 13 hele påsken også, tenkte Holmseth i det han kikket ut av vinduet. Det var litt mer trafikk på busstorget idag. I det han i det nærmeste så tomt ut av vinduet får han se en grønn bil med sort tak svinge inn utenfor hovedinngangen til SAS hotellet.
-«Gutter, møte hos meg nå!»
I løpet av sekunder var mannskapet på plass på kontoret. Nå kunne Holmseth fortsette å holde oversikt mot hotellet og snakke med de andre på stasjonen.
-«Ser dere den grønne bilen med sort tak der borte? Pedersen og Kristiansen ta sivilbilen å følg etter den bilen nå med én gang. Hold kontakt med oss på radioen.»
De begge betjentene sprang ut og ikke lenge var de borte ved hotellet og like etter kom det en melding på radioen:
-«De har lastet inn en del utstyr her men er nå klarer for å kjøre. Over.».
-«Mottatt. Følg etter dem. Over.»
-«Mottatt. Slutt.»
Holmseth snudde seg til de andre.
-«Nå må vi være smarte. Vi har bare de uniformerte bilene igjen og vi må ikke vekke oppmerksomhet.»
Det spraket til i radioen:
-«De kjører ut av byen mot Fauske. Over.»
-«Mottatt.»
Holmseth fortsatte, -«det er bare å hive seg rundt å komme oss i bilene!».

Med Pedersen og Kristiansen som guider bar turen innover Saltenfjorden. Forbi Reitan og Valnesfjord. Ved Finneid rett sør for Fauske melder plutselig Pedersen om at bilen svinger av mot Sulitjelma men like etter at de svinger inn på det gamle nedlagte stasjonsområdet. Området hadde blitt ryddet etter nedleggingen av Sulitjelmabanen knappe 5 år tidligere.
-«Det ser ut til at de kjør bort til bruene ved Finneidstrømmen. Vi kan ikke følge dem dit uten å bli sett. Over.»
-«Bare bli der dere er og vent. De må tilbake samme vei. Vi sender ned den andre patruljen etter at de har kjørt for å se hva de har gjort. Over.»
Holmseth og de andre ligger litt etter og ankommer nå Fauske, og de svinger ned til den første telefonkiosken, militæret må varsles.
-«Hvitfeldt»
-«Saks-Holmseth. Vi er nå på Fauske. De mistenkte holder nå på med noe ved Finneidstraumbrua. Jeg antar at de gjør det samme som de forsøkte på ved Nordvika.»
-«Bra, kriminalbetjent. Jeg sender mine mannskap for bistand. Hold meg underrettet.»

Etter en halvtime varslet Pedersen om at de var på veien igjen. Nå videre sørover på E6 mot Rognan og Saltdal.
-«Kjør til Fauske jernbanestasjon. Vi må få stoppet togtrafikken.» utrykte Holmseth.

Med togtrafikken stoppet mellom Rognan og Fauske kjørte følget videre mot Saltdal. Holmseth tok tak i mikrofonen i politibilen:
-«Pedersen, situasjonsrapport. Over.»
-«Vi er midt oppe på Saltfjellet. De kjører på bra her. Over.»
-«Mottatt»

-«Holmseth» det var den andre patruljen som kalte opp.
-«Svarer»
-«Forsvaret er her nå å desarmerer en sprengladning på jernbanebrua»
Se der ja, var det ikke det jeg tenkte, mumlet Holmseth. Men hvor skal dem nå?

Etter en time kommer neste melding:
-«Holmseth» hørtes det i politiradioen.
-«Svarer»
-«Vi har nå passert Krokstrand. Fortsatt kjører de»
-«Mottatt. Slutt»
Vi kan jo ikke følge etter de hele dagen. Nå får folket i Mo i Rana ta over, tenkte Holmseth.
-«Holmseth», kom denne gangen kjapt fra Pedersen,
vi er nå ved jernbanebrua. De har gjort en U-sving her og stoppet rett ved.»
-«Bra. Skygg dem der. Vi er på vei»
Holmseth slår nå på blålysene på politibilen. Varsle Mo i Rana får vente. Vi er uansett nærmest nå. Konkluderte kriminalbetjenten.

I det Holmseth ser Raudfjellfossen bru klarer han og se to skikkelser som klatrer i fagverkskonstruksjonen.
-«De har ikke så mange veier å stikke av nå» utrykte Holmseth i bilen.
Sabotørene ble tatt på fersk gjerning.

Seint på påskeaftens kveld ringer det i Holmseths gang igjen. Det er generalløytnant Hvitfeldt.
-«Fantastisk arbeide, Kriminalbetjent. De har avverget to sabotasje aksjoner idag. To mann er bak lås og slå. De kommunistene var garantert ute etter å ta toget som er meldt i morgen. Det er viktig for oss.»
-«Jaha?» svarte Holmseth nysgjerrig.
-«Ja vi får nye forsyninger i morgen, og det er ikke akkurat blyanter ombord om jeg sier så.»
-«Nei, jeg forstår.» lo Holmseth.
-«Jeg kan også melde om at et Orion fly fra Andøya akkurat nå følger en Sovjetisk ubåt i Vestfjorden. Vi antar at den er på vei mot Tysfjord for å plukke opp en mann.»
-«Men han er vel her i Bodø?»
-«Riktig, Holmseth. Vår etterretning har funnet ut at herr Smith egentlig heter Igor Smirnov. En velkjent agent i Vest-Europa.»
-«Men hva med makkeren hans?»
-«Kjell Kristian Minell har vært i vårt søkelys i årevis. Han har hatt kontakt med Sovjet jevnlig uten at vi har kunnet ta han for noe. Før nå. De skal ha en stor takk, Holmseth.»

Om bare folk kunne ha holdt på med fyll og slagsmål isteden, tenkte Holmseth, der han satte seg i godstolen. Vakta for denne påsken var over. Nå kunne han unne seg noen dager fri.
På platespilleren lå den nyeste platen til Smokie og snurret.
Stein Saks-Holmseth skjenkte opp en stor akevitt. På fjernsynet var det Lørdags Lag med Odd Gryte.
-«Ja, det var litt av en påskeuke» sa Holmseth til seg selv.