Del 4: Hester og tyggegummi
(En Påskefortelling av Claes Lislerud)
Neste på listen over vitner Stein Saks-Holmseth måtte få snakke med, var ekstrahjelpen Stina Gryn. Politikammerets sekretær, Ane Bangelsen, hadde funnet frem opplysninger over Stina og familien hun var en del av. Stina var datter av Disponent Gullriksen men brukte morens etternavn. Arve Sølve var hennes eldre bror og det var han som omsider skulle overta bedriften. Stina hadde egentlig ikke lyst å jobbe, penger var det jo bare å be om fra foreldrene. I hvert fall ikke som ekstrahjelp på en bensinstasjon, men faren mente at dette var en god erfaring for fremtiden. I tillegg kjente Disponent Gullriksen Benn Fjuul svært godt fra losjen som de begge var en del av.
Stina var blond, storforbruker av tyggegummi og allment fjern. Kom ofte for seint på jobb og gjorde absolutt ikke mer enn hva hun måtte.
Kriminaletterforskeren svinge politikammerets Volvo inn på gårdsplassen til den nok så fasjonable villaen til Disponent Gullriksen. Selveste Gullriksen kom svært raskt ut på gårdsplassen å poengterte at en politibil ikke tok seg ut på hans eiendom. Saks-Holmseth var rask på fote med å beklage men at han måtte få snakke med datteren Stina. Hun er her i stallen og steller travhesten «The Black Fool».
Stallen var som ventet av høy standard. De tolv hestene der inne så ut til å være meget velstelte i Holmseths sine øyne. De var blanke i pelsen og mankene pent knytt opp. Her inne trivdes Stina, det var hest hun ville drive med.
⁃ «Stina Gryn?» åpnet Holmseth samtalen, selv om han viste at det var henne.
⁃ «Ja, det er meg.»
⁃ «Mitt navn er kriminaletterforsker Saks-Holmseth ved Bodø Politikammer. Var De på bensinstasjonen til Benn Fjuul i helgen?»
⁃ «Ja, jeg jobber der lissom» mumlet
⁃ «Da må jeg fortelle deg at Benn Fjuul er funnet død i smørehallen.»
⁃ «Død?», Stina virket ikke spesielt berørt.
⁃ «Ja. Når traff frøken Gryn herr Fjuul sist?»
⁃ «Det var vel en gang i forrige uke. Jeg vet ikke helt»
Stein Saks-Holmseth begynte å fundere på hvorfor de ansatte virket så uberørt og uinteressert.
⁃ «Si meg, unge frøken Gryn, hvordan var ditt forhold til bensinstasjonseieren?»
⁃ «Æhsj» startet Stina svaret med. «Forhold å forhold. Om du trur jeg synes det er gøy å stå i den teite bensinstasjonen å ta betalt for bensinstasjon og sigaretter så trur politimannen feil. Å han gamle ekle grisen til sjef.»
⁃ «Har han gjort noe mot deg, Stina»
⁃ «Nei ikke direkte. Han har klappet meg på rumpa noen ganger»
Holmseth tenkte selv på hvordan kan kunne behandle frøken Bangelsen noen ganger.
⁃ «Hva skjedde når frøken var på jobb i helgen da?»
⁃ «Det var vel ganske lite. Hilmar Rute var innom å fylte opp bussen, noen forbipasserende turister var innom å kjøpte is. Å så var han skitne bonden å kjøpte no olje.»
⁃ «Gard Eng?» spurte Stein for å få bekreftelse.
⁃ «Det vet jeg ikke. Har aldri fått høre hva han heter. Det virker som han bevist drar med seg halve åkeren inn i på stasjonen når han er innom. Lukter fjøs gjør han også»
Som om det ikke luktet her i stallen, tenkte etterforskeren.
⁃ «Var du noe i smørehallen?»
⁃ «Nei, Aksel blir gal om noen andre går inn der. Å dessuten er den stengt i helgene»
⁃ «Gikk du via bakdøren?»
⁃ «Nei den har jeg ikke tilgang til. Jeg har bare nøkkel til butikkdøren»
⁃ «La du merke til noe annet unormalt?»
⁃ «Næh, kan ikke si det»
Etterforskeren takket for praten og sa at han nok ville ta kontakt igjen. På turen tilbake til politikammeret gikk tankene mot denne bonden. Hva gjorde egentlig han på stasjonen. Etterforskeren bestemte seg for å ta turen tilbake ut til Moteng
