Del 2: Det var nok noe annet enn fisk ombord.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Når kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth hadde kommet ned til Sandkaia ved SAS hotellet dagen før var det allerede stor aktivitet ved M/K Maylen. Flere tilskuere hadde naturlig nok tatt oppstilling på kaiene rundt om. Holmseth oppdaget også at militæret var til stede, en Landrover som kriminalbetjenten kjente igjen fra Reitan sto parkert et stykke unna og observerte. Når Holmseth kom ombord i fiskeskøyta ble han møtt av skipper Fische. Og de gikk sammen inn i skipperens lugar. Der fortalte skipperen at dem hadde trålet etter reker i Landegofjorden da noe tok tak i trålen og dro i båten. Fiskeskøyta ble så dratt bakover og Fische hadde slått fullt akterover i maskinen for å følge med. Mannskapet ombord hadde så vidt klart å berge trålen da det det som dro i trålen plutselig løsnet. Trålen ble så dratt inn og tatt ombord. -«Vi holdt på å jobbet for å berge nota i en 7-8 minutter før det slapp tak.» fortalte Fische. «men Kriminalbetjenten ønsker kanskje selv å se hva vi fikk opp?» noe Holmseth ikke var sein å takke ja til.
Nede i lasterommet, ute av syne fra de skuelystne utenfor, lå «fangsten». Holmseth måpte da det stolte mannskapet ombord fjernet presenningen, der lå det en avrevet 25 mm luftvernkanon. I samme øyeblikk hørtes det et voldsomt motorpådrag fra utsiden. Mannskapet dekket raskt over kanonen og gikk opp på dekk for å se. Der hadde motorkanonbåten KNM Glimt lagt til rett ved siden, og samtidig hadde Landroveren parkert på kaia ved landgangen til tråleren. Ut fra Landroveren kom Øverstkommanderende i Nord-Norge, Generaløytnant T. Huitfeldt fra Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan. -«Vi tar over her» var det eneste Generaløytnanten hadde sagt. Holmseth gikk så av bordet og bort til politistasjonen.
-«Hva var det som skjedde i går?» rakk så vidt politibetjent Aronsen spørre nysgjerrig i det telefonen til Holmseth ringte.
Det var Skipper Fische som var i andre enden. Hans datter, Line, var borte…
