Måned: mars 2021

Del 6: Saks-Holmseth må ta turen til Indre Salten for å få nye ledetråder.
En påskefortelling av Claes Lislerud.

For å finne ut mere om Stein Fjellberg måtte etterforsker Saks-Holmseth ta turen til Indre Salten. På Saltdal Lensmannskontor på Rognan fikk Saks-Holmseth mye ny informasjon. Fjellberg var fra et småbruk oppe i Saltdal, ikke så langt fra Røkland. Moren hadde vært sykepleier på Vensmoen Sanatorium etter krigen. Faren drev småbruket og Fjellberg hadde blitt interessert i sprengstoff etter han fant et granatlager som var gjenglemt fra tyskerne. Fjellberg utdannet seg til maskinfører og ble omsider også sprengningsbas.

Siv. Ing. Per Gulbrandsen fattet interesse for Fjellberg og ansatte han til sitt firma Per Gulbrandsen A/S. Per Gulbrandsen gjorde det stort på gjenoppbyggingen av Nord-Norge etter krigen og var en stor aktør ved utbyggingene av de nye NATO flyplassene i landsdelen.

Firmaet hadde nylig gått konkurs etter at tapene ble for store i forbindelse med byggingen av Kvalsundbrua i Finnmark, og Fjellberg var naturlig nok en av de 200 som hadde mistet jobben. I ettertid hadde han tatt de strøjobbene som han fikk tak på i distriktet. Deriblant hadde han vært med på tomteutgravingen til huset til Audiolog Døv.

Del 7: Saken får en dramatisk vending når en vesteråling kommer inn på politistasjonen.
En påskefortelling av Claes Lislerud

-«Di e f-n mæ ikkje rætt!» sang det i veggene på politistasjonen.

Hva i all verden er det som skjer, tenkte Etterforsker Saks-Holmseth og forflyttet seg til betjenten som satt og hadde bakoversveis av personen på andre siden disken. Når Saks-Holmseth rundet hjørnet i korridoren, ser han en mørkhudet mann som snakker kav Vesterålsk dialekt. Den erfarne etterforskeren tok med seg mannen inn på et avhørrom. Der ble mannen omsider såpass rolig at Saks-Holmseth fikk begynt å prate med han.

-«Kan du fortelle hvem du er først før du forteller om hvorfor du er så oppskaket?» startet Stein avhøret.

-«Æ hete Kenny-Jan Bye å e fra Myre i Væsteråln.»

-«Ok, takk. Hva er det som har skjedd?»

-«Di dæran ængelskmænnan… Di sku ikkje te no Gjæddfesklag i Lofotn. Di va ute etter han derrane Sprængingskar´n.»

-«Ok, hva er det som får deg til å tru det?»

-«Æ så di!»

-«Så hva da?»

-«At di forgiftet han! Å nå e di ute etter mæ. De var dærfor di tok toget nordover. Æ e dritredd nå»

-«Bare ro deg ned, vi skal ta vare på deg.»

Stein og Kenny-Jan fortsatte samtalen på avhørsrommet i nærmere en time der vesterålingen fortalte hva som hadde skjedd i Trondheim palmehelgen. Hvordan Fjellberg hadde blitt presset av Mr. Smith, MacAdam og Fish.

Siste episode: engelskmennene kommer.
En Påskefortelling av Claes Lislerud

De tre engelskmennene hadde tatt kontakt med Kenny-Jan Bye og han var ikke snar med å videreformidle møtested og klokkeslett til Stein Saks-Holmseth. Planen var at dem skulle møtes ved Turisthytta med utsikt over hele Bodø, Lofotveggen og Sulisfjellene. I forkant av møtet tok seg Saks-Holmseth og kollegaene på politistasjonen opp til fjellet og ventet. I 3 timer lå dem i skjul før en svart drosje svingte inn på parkeringen til utkikkspunktet. Ut fra den kom Mr. Smith, John MacAdam og Niel Fish. De tre gikk rett mot den svært nervøse Kenny-Jan.

«Dette ser ikke bra ut» – tenkte Saks-Holmseth og beordret politistyrken til ingripelse.

Mange timers avhør med de tre avslørte at det hadde vært dem. Grunnen til dette var at under utbyggingen av Andøya Flystasjon, hadde Stein Fjellberg lurt de tre engelskmennene. De tre hadde vært på Andøya under NATO arbeid. Fjellberg var i hele livet en veldig rett frem type, og sa ting før han tenkte. Det hadde jentene fått oppleve på stasjonskaféen i Trondheim. Vi måtte tilbake 15 år for å finne hva Fjellberg hadde gjort som var så galt at engelskmennene ville hevne seg nå.

De hadde lett etter Fjellberg i årevis, og hadde nesten gitt opp håpet om hevn. De tre hadde vært med på den årlige torskefiske konkurransen på Andøya, og en av dem hadde fått en rekordrugg på kroken. Uvante som de var hadde de knøvlet fiskeredskaper sammen og holdt på å miste rekordfisken. De hadde kauket på hjelp, og Fjellberg hadde nonchalant kommet slentrende med hytten som stav. Lynkjapt løste han flokene, og dro rekordfisken opp i sine egne armer. Dette hadde dere grauthuer ikke fikset uten meg. Med en overlegen mine, klasket han fangsten på dommernes bord, og kunne innkassere pengepremie og ikke minst ære. Giganten veide 46,9 kilo, og som kronen på udåden lot Fjellberg fisken preparere, med arsenikk og formalin, og den prydet nå veggen på puben på Bleik. Engelskmennene hadde sverget hevn denne påska, og skulle til Lofoten for om mulig å dra en større skrei, og de hadde til og med ladet opp med arsenikk for preparering. Fristelsen ble derfor ikke til å bære da de støtte på Fjellberg i Trondheim. De avledet Fjellberg og helte en ørliten dråpe i halvlitern hans i håp om å gjøre turen hans til en lidelse. Ørlite ble nok litt for meget..

En gammel førkrigsrøver fyrer opp. Hele 414 HK i ei motorvogn produsert midt på 30 tallet. Våre gjester i perioden 1940-45 hadde med seg noen eksemplarer av samme type, og seks sett ble værende igjen når de dro. Disse gikk videre som Cmdo10 og senere Bmdo 10 inntil pensjonering i 1958.
Etter sigende befinner et identisk sett seg på et tysk DB museum.

Modellen her er et Liliput 112501 Triebwagen VT25 502 + VS145, epoke 3.