Når Norge stengte ned i mars 2020 og alle satt hjemme i påsken satte seg Claes ned å forfattet små korte innlegg hver dag i påsken på Facebooksiden til klubben. Disse har vi nå kopiert over hit på hjemmesiden.
Del 1: Ulykke i Bodø havn? En mistenkelig bilparkering gjør at Kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth blir varslet.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Det var klokken 14:30 Palmesøndag som politietterforsker Saks-Holmseth ved Bodø Politikammer fikk vite at det hadde blitt oppdaget en død mann i vannet i Bodø havn. Ambulansen hadde allerede kommet til kaia når Stein Saks-Holmseth parkerte politikammerets Volvo 144 ved Nedre Torg. Han oppdaget samtidig en eldre, men velholdt, Opel Admiral sto parkert på kaia. Denne hadde han sett før, men han kunne ikke på strak arm huske hvems den var. Havnearbeider Kai Kant var den som oppdaget den døde mannen da han var her for å hjelpe mannskapet på reketråleren M/S Maylen, da de ankom byen for landligge i påsken. Kai Kant kunne fortelle at bilen hadde stått parkert der siden søndagsmorgenen.
-«Vi hadde et skip her fra Brasil som losset tømmer tidligere idag» fortalte Kai.
Det var den påskefrien, tenkte Saks-Holmseth.
Del 2: Fru Gran får den triste beskjeden om at hennes mann er funnet død og kommer med fler opplysninger.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Politietterforsker Stein Saks-Holmseth var langt inne i papirarbeidet fra igår å grublet fælt over hvem sin denne Opelen var.
En telefon til Bilsakskyndig Rask ga omsider svar. Rask kunne fortelle at Opelen nemlig ikke var en Diplomat men en Kapitän. Bilen tilhørte skogeier Einar Gran, og obduksjonen kunne bekrefte at det var han.
Dermed måtte Stein ta kontakt med domprost Odinsen for å sammen ta turen til fru Gran med den triste beskjeden. Ekteparet Gran hadde for ikke så lenge siden bygget seg et flott laftet hus, nært den store skogeiendommen sin. Fru Gran sto allerede på trammen da Saks-Holmseth og Odinsen svingte inn på gårdsplassen.
Edel Gran kom opprinnelig fra den svært velstående familien Quist i Bærum og hadde flyttet til Nord-Norge etter at hun hadde truffet Einar en fuktig kveld på Norges Skogeierforbunds landsmøte i 1957. Familien Quist drev stort innenfor trelast på Østlandet og eide flere sager i distriktet.
Etter at Edel hadde fått summet seg litt over sjokket som budskapet ga, kunne hun fortelle at Einar hadde tatt turen til Bodø for å inspisere en båtlast med Hikkori for sagbrukeier Gyldentand…
Del 3: Gyldentann – en velholdt mann
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Velholdte Sagbruksmester Gyldentand hadde parkert sin dyre Mercedes ved inngangen til kontoret sitt på Stranda Sag & Høvleri. Alle hans 14 arbeidsdyktige karer var i full sving med dagens første arbeidsøkt. Gran- og bjørkstammer ble tatt opp fra elven å kappet til forskjellige dimensjoner inne på saga. På stikksporet jobbet et par mann med å losse en stakevogn med tømmer. Gyldentand tjente gode penger på å levere sviller til NSB. Smart som han var fikk han NSB til å frakte Hikkoritømmeret gratis fra Bodø, siden vognene uansett skulle hente ferdige sviller.
Gyldentand svarte unnvikende på Stein Saks-Holmseths innledende spørsmål; Hvordan gikk driften på saga? Fikk arbeiderne riktig lønn? Etterforskeren hadde jo lagt merke til de røde fanene som sto ved arbeidernes pauserom og hvor slitt utstyret demmes var, men samtidig hvor pent antrukket og velstelt Gyldentand var. Bilen hans tydet jo også på at det må ha gått bra på saga, eller var det noe annet som gjorde at sagbrukmesteren hadde god råd?
Gyldentand virket nesten lettet og glad da han fikk høre at Einar Gran var funnet død. Gran hadde fått beskjed om å inspisere tømmeret når M/S Covid ankom fra Canada.Hvorfor ble han det, tenkte Saks-Holmseth seinere på kvelden da han som vanlig satt med sitt 3. glass med Famous Grouse. Gran hadde jo bare kjennskap til norske treslag. Var Gyldentand en nullskattesnylter? Og hvorfor hadde Kai Kant sagt at båten kom fra Brasil?
Del 4: Saks-Holmseth søker svar i gartneriet til Gro Stikling.
(En påskefordelling av Claes Lislerud)
Kai Kants merkelige uttalelse hadde gjort Stein Saks-Holmseth mistenksom. Hans påstand om at M/S Covid hadde kommet fra Brasil stemte ikke med Gyldentands opplysninger at den kom fra Canada. At båten kom fra Amerika stemte jo, men var det fra nord eller sør. Kanskje kunne lasten som Einar Gran skulle inspisere, gi svar. Stein var nødt til å finne noen som kunne hjelpe han med dette. Å snakke med Gyldentand var uaktuelt, nei Stein måtte finne noen andre.
Ute ved Mørkved lå Gro Stiklings gartneri som Stein kjørte ut til. Utenfor sto den hollandske sesongarbeideren Stich Schpaade. Han hadde hatt en stri tørn med sin far Haage Schpaade og forlot byen Wijk an Zee å dro nordover etter en alvorlig arvekrangel.
-“Goede dag meneer de politie” – sa Stich når Saks-Holmseth kom.
-“Snakker du norsk” spurte Stein
-”Ja, een beetje”
-“Er Gro inne?”
-“Ja, zi is binnen” svarte Stich
-“Takk for hjelpen.” responderte Stein.
Inne i garteriet skvatt Gro Stikling der hun sto å plantet Stikkelbærfrø når Stein snublet i dørterskelen. Han unnskyldte seg og fortalte hvorfor han hadde kommet. Gro fortalte at hun ikke visste så mye om treslaget Hikkori, men hun hadde hørt at det var et hardt treslag som ble brukt til håndtak til redskaper og såler på treski. Mange brukte flis til røyking av kjøtt og fisk. Gro kunne også fortelle at Hikkori ikke vokser i Brasil.
-“Har du fått deg ny hjullaster, Gro?” spurte Stein.
-“Ja, Einar Gran kom med den som en betaling for en stor plantejobb jeg har gjort for han” sa Gro.
-“Jøss, det må ha vært en enorm jobb.” sa Stein svært overrasket.
Stein takket for opplysningene å kjøpte en Stemor da han syntes så synd på Gro at han hadde skremt henne. At han overhode ikke hadde noen grønne fingre lot han bli usagt.
I bilen tilbake til byen dukket det opp nye spørsmål inne i hodet til Stein.
Hva med selve båten da? Eller mannskapet? Kan de ha kommet fra Brasil?
Stein tok turen til havnefogd Inge Fjellberg for å høre om M/S Covid sto i havnevesenets skipslister. M/S Covid hadde ankommet natt til Palmesøndag, losset sin last ganske raskt og seilt videre videre Trondheim i nitiden.
Når politietterforskeren kom tilbake til politistasjonen i Tollbugata fikk han Einar Grans obduksjonsrapport som var nå helt ferdig. Og denviste at han hadde spor av Hyposokloroid i blodet. Var det ingen ulykke alikevel som skjedde nede i havna?
Del 5: Hva skjer egentlig i kontortiden?
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Stein Saks-Holmseth måtte finne ut mer om denne avtalen mellom Gyldentands Stranda Sag & Høvleri og NSB. Og når han parkerte politibilen nede på Bodø stasjon, ser han en kvinne i et kontorvindu som akkurat dekker til seg. “Hva i alle dager er det som skjer her” tenkte Stein. “Jeg trur jeg må undersøke dette nærmere.”
Inne i skranken på godsekspedisjonen ba Saks-Holmseth å få snakke med den som hadde kontor med vindu mot bilparkeringen.
-“Det er Gösta Petterson som sitter der” sa fru Olsen.
-“Svensken Gösta Giggolo?” datt det ut av munnen på Saks-Holmseth.
-“Ja, det er nok han” svarte fru Olsen forlegent.
Gösta “Giggolo” Petterson var kvinnebedårer og klarte lett å få kvinnene i seng med sin svorske accent. Og når Saks-Holmseth kom inn på Göstas kontor satt den meget flotte sanglærerinnen Trude Lutt der. Hun rødmet når Saks-Holmseth spurte hva som foregikk her. Trude skulle akkurat starte å prate… når Gösta avbrøt å sa at de holdt på å planlegge øvelse for Bodø Blandakor.
“Planlegge” tenkte Stein.
-“Men vi var precis färdige” fortalte Gösta og åpnet døren.
Trude Lutt så litt molefonken ut da hun tuslet ut fra kontoret.
-“Hva kan jag hjälpe deg med?”
-“Jeg lurte på hva for avtale dere har med Stranda Sag & Høvleri”
-“Vi hämtar 4 vagnar med sviller hos dem i veckan” svarte Gösta.
-“Har dere noen last til dem?”
-“Bara en vagn med Hyposokloroid i måneden.”
Hadde Stein hatt en kopp kaffe hadde han satt den i halsen!
Del 6: Hva et svart-hvitt bilde kan fortelle.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Utenfor kontoret på politistasjonen i Tollbugata kunne etterforsker Stein Saks-Holmseth se at det var litt sol mellom snøbygene, samtidig som han så hurtigruta M/S Erling Jarl seilte inn i havna.
Når han snakket med Gösta “Giggolo” Petterson dagen før hadde Stein Saks-Holmseth lagt merke til et jaktbilde på hans skrivebord. Det samme bildet hadde han sett når han var på kontoret til Gyldentand.
“Hva er det den gjengen driver på med? Jeg må finne ut mer om de der.” tenkte Stein, “Kanskje enkefru Edel Gran vet noe mer”.
Edel var fortsatt dypt i sorg etter hennes tap av ektemannen, men tok seg sammen da Stein ankom. Stein fikk nesten ikke stilt spørsmål om jaktlaget før Edel svært oppjaget begynte å fortelle om tjuvjakta som hadde foregått i familien Grans skoger.-
“I fire år har de holdt på. Elg, rådyr, rev, røyskatt, lemen… alt har de skutt og jaget på!”
-“Vet du hvor mange dem er?” fulgte Stein opp med.
-“De er 4 eller 5”
-“Takk, fru Gran. De har vært til stor hjelp.”
“Da trur jeg vet om hvem 3 av dem er”, tenkte Stein når han satte seg inn i politibilen.
Del 7: Opphetet diskusjon på perrongen.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
-“Er du helt idiot!?! Er du klar over hva som er i ferd med å skje? Stein Saks-Papir kommer til å blåse hele opplegget!” sa Kai Kant mens han gestikulerte med armene.
-“Lunga dig nu! Han kom bara inn på kontoret mitt när jag og Trude Lutt precis hadde kledd på oss.” svarte Gösta Pettersson.
-“Men hva gjør vi nå? Vi kommer jo til tatt”
-“Vi måste ligge lavt nå. Det var därför jag ba dig treffe mig här, nede på perrongen.”
Stein Saks-Holmseth satt fortsatt på kontoret sitt og grublet. Han følte han nå visste hvem som lå bak dødsfallet til Einar Gran, men hvem hadde gitt han Hyposokloroiden og hvorfor? Og hva var dette stoffet for noe?
Del 8: Vitneavhør
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Aksel Pihl var en ganske tøff type, selv om han var nyskilt. Han hadde fortsatt sin gamle Scania-Vabis. Å etter lastebilen å dømme så var den nok den store kjærligheten og ikke kona. Det var ikke mulig å se at den var 12 år gammel.
Aksel fortalte at hadde kjørt i Sjøgata forbi kaia, når Einar Gran hadde gått ombord på båten. Han hadde kjent igjen Einar siden han mange ganger hadde sett han på Stranda Sag & Høvleri. Han husket også at dagen før at Einar Gran fikk servert kaffe på kontoret til Gösta Pettersson. Det så han gjennom en åpen dør da han hadde stått inne på ekspedisjonen til Linjegods på Bodø stasjon.
-“Vet du om de to har møtt hverandre før?” spurte Stein.
-“Nei…” dro Aksel ut mens han tenkte, -“Jo, dem har det. Jeg har sett dem i lag med Kai Kant på Løvolds Kafeteria”.
Del 9: Politirazzia?
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Stein Saks-Holmseth tok med seg politibetjent Moen ned på jernbanestasjonen. Det var dags å anholde Gösta Pettersson. Tilfeldigvis var også Kai Kant der. Det ble ingen jakt for Saks-Holmseth og Moen.
Kai og Gösta var sindige karer og forsto hva som i gjæringen, selv om Kai var svært nervøs.
I forhørsrommet på politistasjonen satt nå en angrende Gösta “Giggolo” Pettersson. Han la alle kortene på bordet og begynte å fortelle.
De hadde startet gruppen Nordenfjeldske Jagd Kammerader (NJK) og tyvjaktet på dyr i mange år i skogene til Einar Gran. Fru Edel Gran hadde vært på sopptur da hun hadde oppdaget dem. Einar hadde vært en på laget og Edel hadde etter det flere ganger truet med å gå til politiet. Det var derfor de måtte få Einar til å få Edel på bedre tanker. Tanken var at han skulle få en skvett med Hyposokloroid i kaffen,
-“för att klara hjärnan lite, så att säga” sa Gösta.
Men lite visste dem at Einar Gran hadde diabetes og at Hyposokloroid ville gi et kraftig fall i blodsukkeret. Dette skjedde akkurat i det han gikk ut på landgangen og han falt i vannet. Kun Kai hadde sett dette, men fant ut der å da at han ikke ville lage noen oppstandelse, siden han var involvert.
Det var en fornøyd men sliten Stein Saks-Holmseth som satte på Maynard Fergusons «L Dopa» på platespilleren og satte seg med sin Famous Grouse whisky i godstolen vel hjemme, etter en lang påskeuke.
